Innlegg

I dialog om å flytte Kompani Lauritzen til Harstad

Kompani Lauritzen er tidenes største seer-suksess på TV 2, med et positivt budskap som skaper stort engasjement hos seerne. Hver sesong er sett av totalt 2 370 000 seere.

Seks sesonger fra Harstad

Det er snakk om å flytte tre sesonger av både Kompani Lauritzen (med opptak på høsten) og Kompani Lauritzen – Tropp (med opptak på vinteren/våren) til Harstad.

Avtalen er ikke inngått, og bruk av eventuelt en militærleir er en sak mellom forsvaret og TV2/Seefood. Men vi har gode forhåpninger om at regionen samlet sett er så attraktiv at man velger å flytte hit. Men – ingenting av avgjort før alt er avgjort.

Økonomi

Å flytte produksjonen de neste tre årene har en kostnad. Derfor lages det nå en sak til kommunestyret, som får saken på bordet 8. desember. Saken vil følge kommunestyrepapirene som sendes ut en uke i forkant av møtet.

For Harstad-samfunnet betyr flytting en engangskostnad på en million kroner, samt årlige kostnader på to millioner kroner i tre år. Til sammen utgjør dette sju millioner kroner. Det vil bli kjøpt tjenester tilsvarende samme beløp lokalt, for eksempel hotellrom, catering, leiebiler, byggekostnader og lignende, hvis tv-produksjonen flyttes til Harstad.

Spleiselag

Det jobbes med å få til et spleiselag, der også byens hoteller, Sparebank 1 Nord-Norge, Sparebank 68° Nord, UiT Norges arktiske universitet, Nordkraft og andre aktører er med på den lokale finansieringen. Det kan enten være i form av rabatt-avtaler eller penger. Dette arbeidet vil intensiveres når vi vet hva kommunestyret vedtar.

Stor aktivitet

For tiden skjer det mye i Harstad. Hotellkapasiteten er økt, vi har fått flere attraksjoner og handelstilbud. Det siste året har vi en åpnet en sykkelpark i toppklasse og vår egen stavkirke i en middelaldergård, i tillegg til det rike tilbudet vi har fra før. I kampen om synlighet og vise hvilken attraktiv by Harstad, må vi markedsføre regionen som et godt sted å leve, flytte til, arbeide i eller besøke. Vi tror dette vil bidra til å løfte Harstad ytterligere.

Harstad konkurrerer om Attraktiv by-prisen i 2022

Harstad er nominert til Attraktiv by – Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling!
Harstad kommune, Bryne i Time kommune og Sandnes kommune er årets finalister i konkurransen om å bli Norges mest attraktive by eller sted i 2022.

Det ble kjent onsdag 20 april, i en pressemelding fra Kommunal- og distriktsdepartementet.

Årets finalister er tre byer i ulik størrelse som over tid har satset tydelig på sentrum, bygget identitet og kultur, og gjort grep for å gjøre stedene mindre bildominert, skriver departementet.

– Ved å lage gåvennlige sentrum med gode byrom, aktiviteter og en bred vifte av funksjoner legges det et grunnlag for å kunne leve bærekraftige hverdagsliv, sier juryleder Alexandria Algard.

God byutvikling krever bredt fokus og engasjement over tid. Årets tre finalister er gode eksempler på hvordan endring av omgivelsene kan endre hvordan folk tenker på og bruker byen.

– Grunnlaget for bærekraftige steder er å lage steder hvor folk trives – hvor det er godt å være – og det er juryens oppfatning at årets finalister har gjort viktige grep for å oppnå nettopp det, sier Algard.

I løpet av mai vil juryen besøke de tre finalistene og så avgjøre hvilken kandidat som skal kåres til Norges mest attraktive by i 2022. Prisen deles ut av Kommunal- og distriktsdepartementet.

Om Harstad heter det:
Harstad Harstad var tidlig ute med ambisjoner om å være kulturby, blant annet gjennom Festspillene i Nord-Norge. Kultur er en av grunnsteinene for en by og Harstad fremstår idag som en attraktiv og mangfoldig by, der kultursatsingen har lagt et viktig grunnlag.

Gjennom Harstadpakken har byen lykkes med å legge tungtrafikken utenom sentrum og frigjort midler til utbygging av gang- og sykkelveisystem. Dette er store offentlige investeringer som har gitt Harstad et mulighetsrom, og de tunge infrastrukturtiltakene følges opp med nye planer og bredt engasjement.

Særlig fremstår utviklingen av havnefronten som et interessant eksempel på sentrumssatsing med tydelig fokus på ungdom og studenter. Det kan vises til flere samarbeidsprosjekter som er med på å konkretisere visjonen om en attraktiv kystby, og det er juryens oppfatning at kommunen er fremoverlent, synlig og har åpenhet i prosesser hvor innbyggere involveres.

Prosjekter som nye byrom, lekeplasser, nytt torg og et større aktivitetsnivå gjennom året virker til å ha en effekt på hvordan byen oppleves av innbyggere og besøkende.

Allerede igangsatte prosjekter i sentrum som ny videregående skole, flere boliger, nytt hotell, næringsbygg, kunststi og studentboliger ved havnefronten er i under utvikling.

Juryen oppfatter det som spesielt interessant at det tilrettelegges for studenter og ungdom i sentrum hvor universitetet ligger og at sentrumssatsingen dermed går hånd i hånd med satsing på unge.

Det siste året har Harstad gjort det godt i flere kåringer:

Tredje best i landet på åpenhet
Fikk Nordnorsk kommunikasjonspris for 2020 og 2021
Nominert til Bosettings- og integreringsprisen 2021
Harstad kommune rangeres som nummer 103 i landet og som nummer 3 i Troms og Finnmark i NHOs kommune-NM for 2021.
På kommunale tjenester er Harstad beste kommune i Troms og Finnmark på årets Kommunebarometer.

Equinor i Harstad får mer å gjøre

1. februar presenterte Equinor sin utredning som konkluderer med at store deler av driftsorganisasjonen for Wisting legges til Harstad. Det nye feltet Wisting ligger i Barentshavet, 310 kilometer utenfor kysten av Finnmark, nord for Johan Castberg på 73 grader nord. 

 – Jeg storjubler derfor på vegne av både Equinor og hele Harstad-samfunnet at vi nå ser ut til å få disse kompetansearbeidsplassene til Harstad. Takket være godt lagarbeid kan vi nå strekke armene i været og juble over nok et vedtak i Harstads favør, sier ordfører i Harstad, Kari-Anne Opsal.

– I vurderingene rundt lokalisering av driftsstøttefunksjoner har det vært viktig for oss å finne en robust industriell løsning som utnytter og bygger på eksisterende kompetansemiljøer i Hammerfest og Harstad på en god, langsiktig og balansert måte, sier Kristin Westvik, områdedirektør for utforsking og produksjon nord.

– For å bygge på de miljøene Equinor allerede har i Nord-Norge, ønsker vi en delt driftsmodell mellom Harstad og Hammerfest. Planen er å etablere et kontrollrom på land i tillegg til driftstøtteoppgaver i Hammerfest, mens funksjoner knyttet til administrativ drift og øvrige faglige funksjoner lokaliseres i Harstad, sier Westvik.

Det arbeides nå med å detaljere ut planene ytterligere fram mot en investeringsbeslutning i slutten av året.

Equinor og partnere legger i 1 februar fram konsekvensutredning for utbygging og drift av Wisting-feltet i Barentshavet. Utbygging og drift av Wisting vil skape store positive samfunnsvirkninger lokalt, regionalt og nasjonalt. Både utbyggings- og driftsfasen vil bidra til betydelig verdiskapning i Nord-Norge og for det norske samfunnet.  For Equinor har det vært viktig å finne en balansert og industriell, robust løsning, som bygger på de eksisterende kompetansemiljøene Equinor allerede har i Hammerfest og Harstad. Konsekvensutredningen skal nå på høring i 12 uker. Plan for utbygging og drift (PUD) er planlagt mot slutten av 2022.  På bildet: Ordfører Kari-Anne Opsal, kommunedirektør Hugo Thode Hansen, faglig rådgiver Vidar Haukebøe og næringssjef Bjørn Akselsen, samt representanter fra pressen. Foto: Øivind Arvola

Storstilt grønn industrisatsing i Narvik

Aker Horizons lanserte 26. oktoberen strategisk satsing i Narvik for å etablere grønne verdikjeder for kraftkrevende industri. Sammen med lokalsamfunnet og Narvik kommune ønsker selskapet å utvikle bærekraftig eksportindustri og grønne arbeidsplasser.

– Vi er glade for å kunne annonsere disse investeringene og planene for et grønt industriknutepunkt i Narvik. Regionen har flere fordeler som grønn klynge for aktiviteter i Nord-Norge, som tilgang til attraktiv fornybar energi, gode transportforbindelser, inkludert vei, jernbane og havn, samt et lokalsamfunn som er viser vilje til å drive frem nye grønne løsninger, sier Kristian Røkke, konsernsjef i Aker Horizons.

Aker Narvik, et heleid datterselskap av Aker Horizons, er enig med Narvik kommune om kjøp av to tomter, Ballangsleira og Framneslia, for til sammen 200 millioner kroner. I tillegg vil Aker Horizons investere 90 millioner kroner gjennom en rettet emisjon for 75 prosent av aksjene i Narvik Batteri AS, et selskap som tar sikte på å utvikle Hergot-området i Narvik for batteriproduksjon.

Aker Horizons, sammen med kommunen, planlegger å støtte lokalsamfunnet med diverse initiativ for å fremme forskning, utdanning og kunnskapsdeling. Aker Horizons har som mål å utnytte det fulle potensialet i Aker-økosystemet, og koordinere og legge til rette for muligheter for sine porteføljeselskaper, andre Aker-selskaper og tredjeparter.

Aker Horizons investerer i og utvikler industriselskaper og -prosjekter for en bærekraftig fremtid. Med dagens nyheter som bakteppe, tar Aker Horizons og porteføljeselskapene sikte på å utvikle hele verdikjeder og utnytte sin brede kompetanse på tvers av industrier som hydrogen, karbonfangst og fornybar energi, samt vurdere mulighetene for å gå inn i nye segmenter som batteriproduksjon.

Neste steg vil være å forberede og utvikle tomtene og modne de enkelte prosjektene sammen med partnere og myndigheter for å kunne ta investeringsbeslutninger i løpet av 2022.

 

Narvik – et attraktivt knutepunkt

Narvik er et regionalt transportknutepunkt med jernbaneforbindelser til Sverige og Oslo, E6 og E10 i nærheten og isfri havn året rundt.

De aktuelle områdene som Aker Horizons har sikret seg tilgang til er godt egnet for industriell utvikling, med forskjellige kvaliteter som graden av overskuddskraft, tilgang til prosessvann, størrelse, lokal geografi og logistikk. Aker Horizons er i tett dialog med selskaper involvert i kraftintensiv industri samt lokale og sentrale netteiere og kraftselskaper for å videreutvikle mulighetene i regionen.

Strømprisene i Nord -Norge er lave i en nordeuropeisk kontekst, som gjør regionen godt posisjonert for utviklingen av neste generasjon kraftintensiv industri.

– Med Narvik som fremtidig industri- og energiknutepunkt kan vi skape attraktive produkter og grønne arbeidsplasser i regionen. Vi ser et stort potensial for å utvikle disse tomtene og ser frem til videre samarbeid med lokale myndigheter og partnere, sier Røkke.

Milliardsatsing i Harstad

Harstad er inne i en rivende utvikling. I kystbyen – midt i den mest folkerike delen av Nord-Norge – høres igjen hammerslagene. Denne gangen er det ikke bare fra landsdelens største tørrdokk, men også fra byggeprosjekter og byfornying langs hele sjøfronten.

Mange som satser

– Vi liker å si at i Harstad gjør vi ting med egne krefter, men det er flott at også kapital og utviklingsmiljø utenfra har tro på byen vår og tar i bruk de muligheter som ligger her, sier ordfører Kari-Anne Opsal.

kari-anne-opsal

Kari-Anne Opsal
Ordfører, Harstad kommune

Ny bydel

Nylig var hun med å legge ned grunnsteinen for et nytt landemerke i byen – et hotell med 180 rom som skal drives av Nordic Choice. Det ligger sentralt i den nye bydelen «Kaarbøkvarteret», som bygges av Klotind AS, Clemens eiendom AS og Harstad skipsindustri AS. Her planlegges ny kino og bibliotek, visningsarena fra de blå industrier, ny videregående skole, leiligheter, cafeer, konsertscene og butikker, så å si vegg i vegg med skipsindustri og maritim kompetanse i verdensklasse.

Godt eksempel

– Jeg har personlig vært involvert i flere byutviklingsprosjekter, og etter min vurdering vil Kaarbøkvarteret gjøre at vi snart kan si «look to Harstad» når det skal vises til gode eksempler på bytransformasjoner som byens befolkning omfavner, sier daglig leder Bernt Nordby Skøien i Clemens eiendom, som er Opplysningsvesenets Fond sitt kommersielle eiendomsutviklingsselskap.

Opplevelser

Hotellet er bare en av mange nye satsinger langs sjøfronten. Det harstadbaserte selskapet Nordic har de siste 30 årene utviklet seg til å bli en betydelig privateid nordnorsk aktør innen reiseliv og eiendom.

Selskapet har lansert Arena Larsneset midt i sentrum. Det unike boligprosjektet vil i tillegg til de 100 leilighetene inneholde shopping, service, kultur og opplevelser.

Det er mange sentrumsprosjekter på gang i Harstad.

Milliardlista

– Vi bygger byen sammen. Det er både private og offentlige initiativ, alene og i samarbeid. Vi står midt i den største satsingen som er gjort i Harstads historie, sier ordfører Opsal.

Lista over sentrumsprosjekter er lang, og her er noe av det hun drar frem: 

  • Kaarbøkvarteret: Nytt hotell, kino, bibliotek, visningssenter og scene
  • Arena Larsneset: Opplevelser, handel, boliger og parkeringshus
  • Hvedingkvartalet: Leiligheter, parkeringshus og kjøpesenter
  • Sjøfronten fremstår nå moderne og inkluderende, med parker, lekeplasser og nye attraktive leiligheter
  • Nytt torg laget for aktiviteter og konserter
  • Flere hotellkjeder utvider kapasiteten og bygger opp konferansefasiliteter
  • Det satses stort på moderne veiløsninger – også for myke trafikanter, kollektivtrafikk og syklister
  • Universitetet og Studentsamskipnaden har store utbyggingsplaner midt i sentrum
  • Ny videregående skole med plass til tusen elever

Basecamp Nord-Norge – utgangspunktet for det meste

Med nye hotellrom, konferansefasiliteter og en attraktiv og moderne sjøfront er Harstad bedre rustet som et godt utgangspunkt for turister som kommer til regionen.

– Vi har en rik historie og det vakre og nesten hemmelige øyriket. Med Harstad som basecamp har tilreisende også tilgang til spektakulære naturopplevelser i alle retninger, enten det er toppturer, klatring, fisking, Lofoten mot sør eller Senja mot nord. Man får det meste i Harstad – og man når det meste med Harstad som utgangspunkt.

Av Øivind Arvola

Ønsker Forsvaret velkommen tilbake til Evenes

Ordfører Terje Bartholsen i Evenes kommune tror på befolkningsvekst og flere arbeidsplasser med Forsvaret tilbake for fullt i kommunen.

Forsvaret har en srtikkelserie nå om utbyggingen på Evenes.

Her har Forsvaret intervjuet blant annet ordfører Terje Bartholdsen om mulighetene i regionen.

Ordføreren forteller om ny idrettsplass, ny flerbrukshall med basseng,  og flere muligheter for hele kommunen ved den vakre Ofotfjorden omkranset av snøkledde høye fjell. Det er så postkort-vakkert som det får blitt.

– Her er det helt støyfritt og ikke lengre enn at det går an å sykle til jobb herfra, sier ordføreren, som håper at mange av de 500 ansatte som skal jobbe på Evenes flystasjon velger å bosette seg i kommunen hans, skriver forvaret.

Her er et utdrag fra artikkelen, som du finner her. 

Vil gjenreise innbyggertallet

I dag er de ca. 1300 innbyggere. Ordføreren har et håp om å komme opp igjen i samme antall som da Forsvaret sist var på det mest aktive på flystasjonen, tilbake i 1989 med 1800 innbyggere.

– Forsvarsministeren sier at pendling ikke er måten Forsvaret skal innrette seg på. Folk skal bo der basene er, og det vil påvirke oss. Vi forventer en befolkningsøkning, sier Bartholsen.

Korte avstander til både Evenes og Narvik, med universitet, universitetssykehus og tilgang til Nord-Norges tredje største arbeidsmarked, etter Bodø og Tromsø, mener han det vil gjøre det lettere å lokke med seg en partner.

– Her i Evenes er vi også kjent for godt oppvekstmiljø, et godt foreningsliv, og ikke minst et fantastisk friluftsliv, skryter ordføreren.

Interessen er økende

Men allerede nå merker han en effekt av utbyggingen av nye Evenes flystasjon som begynte i 2017.

I 2019 ble det åpnet et hotell bare noen få hundremeter bortenfor flyplassen. Flere av entreprenørene som er med på utbyggingen kommer fra en stor region rundt Evenes, og kommunen får stadig vekk besøk av investorer med mange penger og store planer.

– For en kommune betyr det veldig mye når Forsvaret slår seg ned. De fleste kommunene på vår størrelse opplever stillstand, vi ser lyst på fremtiden, slår ordfører Bartholsen fast.